Admin
TUR REFERAT
Storskrymten fra Skamsdalen Fredag 20. April 12
En lang 12 timers skitur til Storskrymten med bare tilreisende deltakere. Mange synes vel at annonsen om turen « Lang, tung tur, 45 km., oppmøte kl. 0700» virket litt skremmende. Når det i tillegg ble meldt snø fra sørøst, var det vel ikke så rart at det ikke meldte seg så mange ved Kavlihjørne denne lørdagsmorgenen. Desto mere imponerende var det at 6 deltakere fra Molde og Skåla møtte opp.
 
Etter en biltur til Lesja og opp Dalsidevegen endte vi opp ved Nysætri ca . kl. 0900. Planen var nå å gå opp Skamsdalen til Lesjøbua, ta første lengere rast i bua, for så og dreie mot nordøst i retning Storskrymten, og ta neste rast ved foten av fjellet, og så gjøre det siste framstøtet mot toppen. Turen gikk omtrent som planlagt.
Det var meldt lett snøvær før turen, så vi var fornøyd med at vi delvis kunne se sola på den første etappen. Det var forholdsvis lett skiføre, skare med et tynt snølag på toppen. Vi gikk ganske jevnt tempo oppover dalen. Etter ca. tre timer nådde vi Lesjøbua. Etter som vi startet så tidlig tror jeg de fleste var ganske sultne når vi kom dit. En god matpause i bua gjorde godt.
Turen videre gikk så langs Lesjøen, og oppover flyene mot Storskrymten. Vi kunne ikke se toppen verken av Storskrymten eller nabofjellet Salhøa. Begge fjella var innhyllet i skodde. Etter hvert fikk noen av deltakerne isingsproblemer med skifellene. Noen valgte å gå over til skismøring, mens andre trosset klabbene og gikk videre. Håpet om at været skulle bli bedre slo ikke til.
Neste lengere matpause tok vi som planlagt ved foten av Skrymten. Nå trengte vi absolutt en ekstra energitilførsel før de bratte bakkene begynte.
Med hjelp av GPS beveget vi oss oppover mot toppen. Terrenget var litt småkupert, så litt sikksakk-gåing ble det oppover. Vi fikk erfare at alt blir forstørret i skodde. En liten skrent kan lett se ut som et uoverkommelig stup. Etter ca. en times gåing var vi kommet opp til de siste 200 høydemetrene under toppen. Da så det ut til at skiterrenget ble borte og at stein og urterrenget begynte. Klokka var nå 1700. Spørsmålet var nå om vi hadde tid til å nå toppen uten at vi mørknet ute på heimveien. I samråd med deltakerne, ble vi enige om at dette fikk bli så langt vi kom denne gangen.
Returen tilbake gikk uten problemer. Ned fra fjellet kunne vi renne i fin styresnø. Over flyene fulgte vi vårt eget skispor. Kl. 1900 kom vi fram til Lesjøbua, og fikk spist og drukket opp det siste vi hadde igjen. Turen ned Skamsdalen gikk også greit, og kl. 2100 var vi nede ved bilene. Da begynte det å bli skymt, og vi fant vel ut at det var fornuftig å bryte av turen litt før toppen.
Skulle jeg trekke en erfaring av denne turen, må det vel bli at å nå toppen av Storskrymten på en dagstur er litt abisiøst. Det beste ville være å arrangere turen som overnattingstur, med base enten på Åmotdalshytta eller på Lesjøbua. Ellers virket det som deltakerne var fornøyd med turen, selv om alle kjente det i kroppen på ulike vis.
Disse var med: Solveig Tuseth, Mads Amundsgård, Grete Horsgård Eidem, Svanhild Karlsen, Anbjørg Fauskanger, Vigdis Brevik, Nils Hole (turleder)
 
 
Start på turen ved Nysætri Utsikt fra Lesjøbua mot Lesjøen Etterhvert begynte skifellene å klabbe Rastepause ved foten av Storskrymten 200 høydemeter under toppen. Så langt kom vi.
Retur. ned fra Skrymten.